"Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet originalest" : Peer Gynt-stevnet sett i lys av plass- og adaptasjonsteori

I denne oppgaven har jeg valgt å rette fokus mot Peer Gynt-stevnet på Vinstra ved å ta utgangspunkt i plassteori utarbeidet av Orvar Löfgren og Jonas Frykman. Hva er det som tilbys de besøkende på Vinstra, og i hvilken grad er Vinstra viktig som et reelt eller fiktivt sted under stevnet? Dette er spørsmål som har vært sentrale underveis i arbeidet med oppgaven. Som en forlengelse av dette har jeg vurdert stevnets ulike arrangementer som adaptasjoner og i den forbindelse benyttet meg av postmoderne adaptasjonsteoretikere som Linda Hutcheon og Dudley Andrew. De ulike arrangementene er blitt sortert og kategorisert etter hvilken tilknytning de har til dramaet Peer Gynt, og til den historiske Per Gynt fra Vinstra. Jeg har benyttet meg av en sortering og seleksjon som deler de ulike arrangementer i tre; arrangementer med litterær og historisk tilknytning, arrangementer med løs tilknytning og arrangementer uten tilknytning. Jeg forsøker med dette å vise fram stevnets bredde, dybde og mangfold når det gjelder de ulike arrangementene på programmet. Jeg har benyttet meg av følgende tredelte problemstilling: På hvilken måte er de ulike Peer Gynt-arrangementer knyttet til stedet Vinstra? I hvor stor grad oppfattes tilknytningene som forestilte og konstruerte sammenhenger framfor reelle tilknytninger? Hva slags forestilte og konkrete sammenhenger og tilknytninger dreier det seg om? Min påstand i forkant av arbeidet med oppgaven er at de kommersielle interessene overstyrer den troverdige og lokale identitetsbyggingen der stedets historiske og poetiske potensial trekkes fram. Dette underminerer stedets evne til å gi lokalbefolkning og tilreisende den følelsen av nasjonal identitet – forankret i det lokale – som Vinstra har å tilby gjennom sin plass i historien, litteraturen og naturen. Likevel viser min analyse at dette er et mindre problem enn jeg først hadde forestilt meg. Publikum ser ut til å operere med et bredt adaptasjonsbegrep når det gjelder tilknytning til sted, historie og litteratur. Det er først og fremst når arrangementene oppfattes som kjedelige og uestetiske at påstanden om tilknytning blir et irritasjonsmoment